Et dukkehjem

I samarbeid med Figurfestspillene har vi gleden av å presentere en mektig forestilling inspirert av Henrik Ibsens verdenskjente stykke. Det kritikerroste kompaniet Plexus Polaire viser deg en ny vri på klassikeren ved hjelp av figurteater, mennesker, musikk og videoprojeksjoner.

I denne forestilling med én kvinnelig og én mannlig skuespiller/dukkespiller, er vi i et hus hjemsøkt av dukker i naturlige størrelser, inviteres du til en visuell transformativ reise inn under overflaten. Hovedperson Nora, opplever en kollisjon med sin egen virkelighet, lik en fugl som treffer det usynlige glasset. Gjennom forestillingen utforskes det gamle huset fylt med spøkelser som fortsatt påvirker oss i dag.

«Et dukkehjem» som figurteater er en ekstremt sanselig, fryktinngytende spennende og høyst begripelig variant av Ibsens klassiker. - NRK

Stykket gir en mulighet til å reflektere over hvem vi er, hvilke valg vi tar, og hvordan vi former våre egne illusjoner. Det er ikke bare en forestilling, men en invitasjon til å dykke inn i ditt eget liv og utforske dine egne valg.

Plexus Polaire er et av verdens mest anerkjente figurteaterkompanier og “snakkisen” på en hver scenekunstfestival. Det prisbelønte og kritikerroste kompaniet graver dypt i litterære verker, tar historien fra hverandre og setter dem sammen igjen med nye perspektiver og innfallsvinkler. Kunstnerisk leder, Yngvild Aspeli, utforsker verker og karakterer med en intensitet og innlevelse som røsker både i oss og historiene hun forteller. Plexus Polaire reiser verden rundt med sine forestillinger, og ble sist presentert på Nøtterøy Kulturhus med forestillingen Aske.

Forestillingen spilles på engelsk.

Figurfestspillene samarbeider med Nøtterøy Kulturhus og Figurteatret i Nordland om Et dukkehjem.

Directors – Yngvild Aspeli and Paola Rizza
Actress-puppeteer – Yngvild Aspeli, alterning with
Maja Kunšic
Actor-puppeteer - Viktor Lukawski, alterning with
Jofre Carabén
Music composer – Guro Skumsnes Moe
Choir - Oslo 14 Ensemble
Puppet makers – Yngvild Aspeli, Sebastien Puech,
Carole Allemand, Pascale Blaison, Delphine Cerf,
Romain Duverne
Set design – François Gauthier-Lafaye
Choreography - Cécile Laloy
Lights – Vincent Loubière or Marine David
Costumes - Benjamin Moreau
Sound design - Simon Masson or Raphaël Barani
Stage Tech and manipulation - Alix Weugue or Léa
Bres
Dramaturg – Pauline Thimonnier
Set building - Eclektik Sceno
Head of production - Claire Costa
Administration - Anne-Laure Doucet
Logistics - Iris Oriol
Producer - Noémie Jorez

**********

Regissøren, Yngvild Aspelis intensjon
– Det hele startet med lyden av en fugl som krasjet inn vinduet mitt.

Det var en regnværsdag og jeg satt ved kjøkkenbordet, krøllet sammen med en stor kopp kaffe og en god bok, da jeg hørte et «dunk» mot vinduet. Denne korte, men umiddelbart gjenkjennelige lyden, fikk meg øyeblikkelig til å lukke øynene. Lyden av en fugl som krasjer inn vinduet mitt. «Dunk». Lyden gikk som et ekko gjennom kroppen min, som om vibrasjonene rørte opp lang tid stille vann, skapte sirklende krusninger som vokste til det det fylte øynene mine. Det var som om i det øyeblikket fuglens bein sprakk mot glasset, sprakk også noe inni meg.

Irritert over mine egne latterliggjøringer tørket jeg øynene, plukket opp boken min og tok en ny slurk kaffe. Men kaffen hadde en bitter smak jeg ikke hadde lagt merke til før, og jeg klarte ikke å konsentrere meg om det jeg leste. Med et sukk la jeg fra meg boken og gikk bort til bokhyllen. Jeg sto der et øyeblikk, øynene mine søkte blant titlene, hånden min hengende foran bokens rygg, lyden av den fuglen som fortsatt slo mot ribbeina mine. Og hånden min landet på Et dukkehjem av Henrik Ibsen.

Nora, hovedpersonen i Et dukkehjem, er kjent som en lysvinget, kvitrende lerkefugl. Og hun krasjer, med hodet først, inn i den usynlige glassflaten av sin egen eksistens. Et dukkehjem er et gammelt hus fylt med spøkelser som fortsatt hjemsøker oss i dag.

En historie om rollene vi spiller, spillene vi gambler, illusjonene vi omgir oss med. Det handler om å gripe tak og gi slipp, og om å danse som om livet ditt avhenger av det.

Og jeg har tenkt å lage Et dukkehjem, som rister og knekker og slipper de gamle spøkelsene løs. En uhyggelig blanding av skuespillere og dukker, illusjon og virkelighet, døde fugler og knuste vinduer. — Yngvild Aspeli, regissør.